Hvilket ansvar har vi ikke?
Hva er det som tenker inni meg?
Jo bedre vi har det, jo vanskeligere.
Er det noe vi ikke skal ta ansvar for ?
Jeg er et menneske, derfor har jeg problemer.
Nærer pc-er seg av - menneskets livstid?
Er virkeligheten subjektiv ? Er sannheten fri ? Er friheten objektiv ?
Er objektiviteten sant ?
I ensomheten stjeler jeg setninger på gata, og prøver å utfylle resten av historier, flette de inni live mitt, følle meg hjemme
Er frustrasjonen min nyttig for samfunnet ?
Er fett på kroppene våre
ikke det laget av kjærlighet
som vi aldri fikk ?
Er det, det jeg IKKE har opplevd som gjør meg så rasende ?
Er mitt behov et problem ? Hvem sitt problem ?
Er ikke den lengste veien bedre
enn alle de snarveier
til ... skuffelser ?
jeg lurer på hvorfor er så mye galt, når ingen av oss
gjør feil ?
på en onsdag, midt på dagen, midt i skogen, lang fra siste stier, følger jeg, blodig elge-spor, på galopperende hjerte mitt,
aleine
nærhet er det som nærer
det er ikke næringsliv
ikke næring i maten
sosiale medier
tv og spill..
ikke summen på kontoen
ikke shopping
sjokolade, vin...
triste heldigriser !
Det er nærhet som nærer..
mennesket i mennesket.
alle går omkring og tror at de lider mer enn andere
samtidig som de vil se -mest mulig- vellykkete ut.
hjelper det å henge sitt lave selvbilde
høyere?
jeg prøver
så godt jeg kan
å forbli et mysterium
for flest mulige jeg kjenner
det er en måte
å hevde seg
overfor de jeg synes
er bedre enn meg
og det er nok
de fleste i det meste
men..
de vet det ikke
...
det gjør meg godt
Så overbevist jeg var i går
at jeg skulle dø
så døde jeg
ikke
.
i går
Er den
absolute viten
et lykke skapende kapital?
kan noe som er platt og dumt, bli likevel oppfattet
som FORNUFTIG ?
å spise er så mye lettere
enn å elske
derfor er det
så mye mer fokus
på mat
enn
på nærhet
Desember er kanskje den vanskeligste måneden i året.
Det er mørkt, vi er slitene og så er det så mye man tar på ryggen som egen ansvar; å bli ferdig med ting på jobben, å delta i alle fester, å kjøpe gaver fra alle til alle.
Vi vill rekke alt før den 24 desember.
Alle skal rekke alt til samme datoen.
Det er tradisjonens- diktatur!
Vi som tror vi er så frie!
Hva er det med samfunnet som la seg stresse så mye?
Hvem sine forventninger er det at alt er som alltid? Bestemors? Barnas? Kapitalismens forventninger?
Hva men VÅR EGEN fornuft? Vårt VITEN om verden?
- At det å kjøpe mer utlegger for våre barn, at det å spise griser, laks, kalkun, koteletter -eller hva det skulle være av oppdretts dyr.. vi vet jo hvordan de dyrene vi spiser har det før vi fordøyer dem sitt lidelse..
Hva er det vi driver med i året 2018/19 ???
Vi fortsetter som for 100 år siden.
Hvem er det vi gjør det for? Er det for oss, for vårt familie? Men hvorfor ta vi ikke den viten om verden -med inni beslutningsprosesser, vi er jo tenkende vesen.
og barna våre lærer fra oss!
VI HAR den MAKTEN som foreldre å gjør ting anderledes, å vise barna respekt for dem sitt framtid.
Vi er voksene mennesker, vi er ansvarlige kloge vesen, vi vet hva vi gjør, og hvorfor vi ikke gjør noe -som før.
Det er vi som er DE VISE i våres barn sine øyner,
i hver fall har vi kanskje den sjansen å være det.
Jeg ønsker alle en rolig vegetar jul med litte materielle gaver. Den gleden å gjøre noe GOD og KLUG er større en alt annet. Det å gjøre noe god for framtiden av våre barn, å være en eksempel, å ta ansvar, noen må tyr å begynne.
Men det trenges mot til å være en av de første.
Jeg ønsker dere MOTET til klokskap,
Mot som kommer fra Kjærligheten
til våre barn
og til verden.
Link til: Dagmara Pater bloggspot.com